Dræggehaugen i Haukedalsbotn

Tromming, fotball og bading i elven, var en årlig begivenhet i Haukedalen. Det var Dræggens Buekorps som hadde sin årlige sesongavslutning: Landturen.Man startet grytidlig i Dreggen for så å marsjere til Dræggehaugen i Åstvedtskogen, gjennom Sandviken og over Munkebotn. Ved den lille øyen i Langevannet stoppet man for å minnes det første stedet for landturen, «Dræggeøen». Ved Ishuset ventet gamlekarene, og det ble avholdt taler og Dræggemarsjen ble avspilt av Sandvikens Ungdomskorps.I Eidsvåg sto en del foreldre med bil, til glede for slitne gutteføtter. Det ble skyttelkjøring til Haukedalskrysset og ny oppstilling før man marsjerte til Dræggehaugen, som lå ved Daleeleven tvers overfor nåværende Kiwi i Hesthaugveien. Første post på programmet var utdeling av hederstegn. Høyeste utmerkelse var Våbenorden, og det var stor spenning til kåringen. Etterpå ble de utkårete båret rundt på gullstol for så å bli slengt ned i skogen.Fotballbanen var usedvanlig gjørmete. Det fortelles at en av spillerne tråkket i et gjørmehull og mistet en sko. Man lette og lette, men helt forgjeves. Skoen ble aldri funnet. Men fotballkampene mellom pelotongene skulle spilles. Etterpå var det tid for en dukkert i elven ogmat. Medbrakte pannekaker fra mødrene smakte himmelsk.Men marsjeringen var ikke ferdig, for man skulle jo tilbake til byen. Heldigvis var det fjordabåt fra Adolf Andersen (skipsreder Andersen stiftet i sin tid Åsane Billag og var ordfører i Åsane.) sin kai. Den lå i enden av det som i dag heter Vågslien. Når båten ankom Sukkerhusbryggen, gjenstod en tur gjennom byen. Ved Mariakirken kunne den endelige avslutningen av sesongen finne sted med taler og utdeling av pokaler.Allerede i 1864 besøkte korpset Dræggehaugen i Åsane for første gang, og fra 1889 frem til 1939 var det et årlig arrangement. Det ble gjenopptatt i 1945 etter at korpset hadde ligget i skjul under krigen.Dræggens Buekorps er styrt av guttene selv, men bak i kulissene finner vi Dræggeguttenes Forening. Den består hovedsakelig av gamlekarer, tidligere buekorpsgutter i Dræggens. Foreningen har sosialt samvær og støtter opp om korpset. Etter hvert innså en del av medlemmene at det ville være fornuftig å sikre Dræggehaugen ved kjøp. Og i 1939 var det en realitet. Det ble betalt 4000 kr for 16 mål skog og utmark. Bergens Tidende hadde 5.juni 1939 en notis om overrekkelsen av gaven. Etter hvert var det også et ønske om å bygge uværskur på plassen, men det måtte oppgis da det var byggeforbud der, skriver Bergens Tidende i 1957. Initiativtakerne til kjøpet var fremsynt. Etter hvert som befolkningen økte i Åsane, ble det behov forbyggetomter. I 1984 ble Dræggehaugen solgt med stor fortjeneste. Salget gjorde det mulig for buekorpset å bygge eget hus i Kroken ved Mariakirken, samt sette av midler i diverse fond.Tradisjonen med landtur i begynnelsen av juni holdes fortsatt i hevd. Men man har funnet en ny Dræggehaug i enden av Langevannet i Munkebotn. Heldigvis er det kortere å gå, men man tar fortsatt turen om Ishuset hvor de gamle tradisjonene ivaretas. Fotball mellom pelotongene er fortsattobligatorisk. Men «banen» er heldigvis ikke så gjørmete som i Haukedalen. Returen foregår nå medbuss fra Eidsvåg til Sukkerhusbryggen, og trommingen ned svingene til Eidsvåg kan høres helt til Tertnes. Lokalbefolkningen har mange minner om disse arrangementene og det var en stor begivenhet når «byen» besøkte «oss på landet» minnes en av de lokale. De første fra Dræggen kom allerede torsdagen, og det ble campet overalt i området også på innmark og beiteområder. Men dette ble tolerert av bønder og oppsittere. En gang på slutten av 50-tallet ble den gamle Laksevågsfergen benyttet fra Vågslien til Sukkerhusbryggen. Da kunne også de "lokale" være med for en krone. Byturen ble benyttet til en kinotur til byen pluss en is på isbaren på Vetrlidsalmenningen før de returnerte sent søndag kveld med Åsanebilenes R-1231 fra Rosenkrantzgaten med Rosseland som sjåfør til Haukedalskrysset.Navnet etter buekorpset lever videre i et boligområde med navnet Drægghaugen Borettslag.